På oppdrag fra ulike fag- og interesseorganisasjoner (Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og EL og IT Forbundet) har Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt behovet for og tilbudet av IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet.
I rapporten som ble lansert i januar 2021 konkluderer de blant annet med at det er behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. Per 4. kvartal 2020 var det 81 500 lønnstakere med IT-yrker (SSB). Det vil si at det er behov for en netto økning på nesten 50% i perioden fra 2021 til 2030. Til sammenligning var økningen i perioden 2015 - 2020 på 21,1%.
Men er det egentlig mangel på IT-kompetanse, eller er utfordringen at ressursene ikke utnyttes optimalt?
Jeg mener det er et viktig spørsmål å stille seg siden mange av de samfunnsmessige utfordringene vi har og står ovenfor er avhengig av digitalisering og bruk av ny teknologi. For næringslivet er digitalisering avgjørende for å være i front og evne å omstille seg raskt, og for å opprettholde eller øke markedskraften.
De fleste bransjer og sektorer må ty til digitalisering og omstilling for å utnytte ressursene optimalt og for å opprettholde konkurransekraften. Dette virker ikke like gjeldende for IT- og konsulentbransjen som i liten grad har endret leveranse- og forretningsmodell siden tidenes morgen. Dette på tross av store teknologiske endringer og muligheter i markedet.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i spørsmålet om det er mangel på IT-kompetanse, eller om det er utnyttelsen av den som ikke er optimal, og diskuterer ulike perspektiver knyttet til forretningsbehov fremover, IKT-markedet, forretningsmodeller og teknologiske muligheter.
For å diskutere problemstillingen videre kan det være greit med en kort introduksjon til hva som er bakgrunnen og situasjonen. Det første elementet går på at alle markeder, sektorer og virksomheter opplever økt behov for endring og tilpassing for å være konkurransedyktige eller levere forventet produktivitet og lønnsomhet. Driverene for dette er mange, men noen eksempler som flere kan kjenne seg igjen i er klimakrise, pandemi, energikrise, krigen i Ukraina, økt inflasjon, økt cybertrussel, samt at det stadig kommer endringer i reguleringer.
Andre aspekter som vi må forholde oss til er globale trender som for eksempel bærekraft, miljø og digitalisering. Innenfor digitalisering er det blant annet skybaserte løsninger og nye teknologier (f.eks. AR, VR, AI, IoT osv.) som bidrar til atferdsendring. De disrupter eksisterende forretningsmodeller som igjen påvirker både virksomheter, ansatte og konsumenter.
Det betyr at viktigheten av en virksomhets evne til tilpasning og endring aldri har vært større, og sannsynligvis aldri kommer til å bli mindre. Endring må være en kontinuerlig prosess, ikke noe det tas stilling til fra tid til annen. Kontinuerlig endring stiller nye krav til blant annet lederskap, beslutningsprosesser, kultur, kompetanse, prosesser, data, sikkerhet, samarbeidspartnere, og sist, men ikke minst teknologi og infrastruktur. Samtidig betyr det også at mulighetene aldri har vært større for virksomheter som evner å utvikle høy kontinuerlig innovasjons- og endringsevne.
Det neste elementet går på hvordan forretningssystemer har utviklet seg over tid, hva det betyr i forhold til IT-kompetanse og hvordan det kan påvirke og gi muligheter med tanke på leveranse- og forretningsmodeller fremover. Om vi ser litt overordnet på det kan vi si at siden datamaskiner tok over for avanserte regnemaskiner på starten av 1950-tallet, har vi vært gjennom flere store teknologiskifter.
Her er noen hovedelementer fra de ulike skiftene:
Stormaskin
Fra 1950 hadde stormaskin sitt inntog. Det var store og tunge datamaskiner hvor koding, prosessering og lagring av data ble utført sentralt. Brukerne fikk tilgang til systemet gjennom terminaler. Her kan vi nok si at teknologene var premissgivere for hvordan systemene skulle fungere og hva de skulle dekke.
PC og klient-server
På 70-tallet hadde PC-en sitt inntog. Første versjonen av Microsoft Windows ble lansert i 1985 og var et grafisk brukergrensesnitt for MS-DOS. Med økt brukervennlighet og flere nyttige programmer som kunne installeres ble PC-en populær i de fleste hjem. Dette gjorde også at ansatte stilte krav til Windows-baserte PC-er og programmer på jobben, og fra rundt 1990 fikk vi et skifte fra stormaskin med tynne klienter til PC-er med tunge klienter og sentrale databaser for datamodellering og -lagring, en så kaldt “klient-server”-modell. Med mye sårbar programvare på hver enkelt PC som stilte krav til vedlikehold, endringer og oppdateringer kan vi stille spørsmål om dette var en optimal modell.
World-wide-web
Fra midten av 90-tallet og mot år 2000 kommer internett for fullt, eller world-wide-web som det ofte ble kalt da. Det har gitt uendelig med muligheter, og førte til et skifte fra tunge klienter til lettere webbaserte applikasjoner. Server-siden ble da mer kompleks, men samtidig enklere å kunne tilpasse med tanke på brukervennlighet og utseende.
Cloud og Software as a Service
Fra år 2000 startet utviklingen av SaaS (Software as a Service). Med industrialiseringen av datalagring og -prosessering, og tjenester fra blant annet Microsoft Azure, Google Cloud Platform og Amazon Web Services har SaaS-industrien hatt en enorm vekst de siste årene. I dag kommer de fleste løsninger som SaaS, og bidrar til økt fleksibilitet og åpenhet samt muligheten til å bygge "best-of-breed"-porteføljer i stedet for bruk av store programvarepakke med høy kompleksitet, og lav fleksibilitet og brukervennlighet.
Low-code
De siste årene har plattformer som muliggjør utvikling med minimalt behov for koding skutt fart. Disse plattformene er skybaserte og bygger på prinsippene rundt cloud og SaaS. Low-code er en visuell tilnærming til programvareutvikling som optimaliserer hele utviklingsprosessen for å spare utviklingstid og -kostnader. Low-code lar deg abstrahere og automatisere hver fase av applikasjonens livssyklus for å øke hastigheten på utrullingen av et bredt spekter av løsninger. Ved å bryte ned konvensjonelle forretnings- og IT-siloer, kan virksomheter utvikle løsninger som dekker behovene raskere. Gartner spår at applikasjonsutvikling med low-code vil bli brukt i mer enn 65% av all applikasjonsutvikling innen 2024.
Årsaken til å ta med dette historiske bakteppe er at det gir et innblikk i hvordan utvikling påvirker behovet for spisskompetanse og hvordan spisskometansen organiseres. Analysen kort oppsummert er at det fra starten med stormaskin var behov for en ekstrem spisskompetanse som kun et fåtall hadde. Kompetansen var sentralisert der maskinene var lokalisert, ofte fjernt fra forretningen og brukerne, og den ble naturlig nok premissgiver for funksjonalitet og brukeropplevelse.
Med applikasjoner installert på PC-er og senere web-applikasjoner har IT-ekspertisen beveget seg nærmere forretningen og brukerne. Det har ført til at det har blitt enklere for forretningen å påvirke og komme med behov knyttet til brukervennlighet og funksjonalitet. Likevel tar det fortsatt lang tid å få utviklet eller implementert endringer, og IT-organisasjonen eller -leverandøren sitter oftest på premissene for gjennomføringen.
SaaS kommer oftest med ferdig funksjonalitet og gode praksiser ut av boksen. Løsningene er enkle å konfigurere og tilpasse, og det er mindre behov for IT-kompetanse for å implementere og ta i bruk løsningene. Det gjør det også enklere for forretningen selv å velge hva som skal tas i bruk basert på behov og hvor moden man er.
Når vi kommer til low-code flyttes barrieren ytterligere i form av at utvikling ikke lenger trenger å gjøres av rene kodere. Det åpner for at utvikling kan utføres i tett samarbeid mellom forretnings- og IT-kompetanse. Agil og smidig jobbing blir enklere, og tiden fra behov til løsning går raskere. Når forretningen selv setter premissene for hva som utvikles og tas i bruk er sannsynligheten større for at løsningene treffer på behovet og at det gir gevinst.
En undersøkelse utført av Gartner sier at innen utgangen av 2025 vil i gjennomsnitt 41% av de ansatte som tilpasser eller bygger data- eller teknologiløsninger være utenfor IT, og halvparten av alle nye low-code-løsninger vil komme fra en kjøper fra forretningen og ikke fra IT. Dersom Gartner sine tall slår til vil det bety at mye av det som i dag kategoriseres som IT-oppgaver utføres av personer uten IT-kompetanse, og det fører til at behovet for IT-kompetanse på mange områder reduseres.
“Eksisterende leveranse- og forretningsmodeller hos IT-leverandører må disrupteres. Når alle andre bransjer må gjennom store omstillinger er det vel ikke urimelig å forvente at den bransjen som til nå har vært premissgiver for digitaliseringen også tar sin egen medisin.”
Gjennom mine 20 år i konsulentbransjen, med erfaring fra en rekke digitaliseringsprosjekter, teknologianskaffelser og endringsprogrammer i offentlig og privat sektor har jeg erfart at en gjentagende utfordring er at anskaffelses- eller bestillerkompetansen ikke er oppdatert på hvilke leveransemodeller som er relevante for hvilket behov som skal løses. Det gjelder både hvordan teknologien skal leveres og hvordan den skal implementeres, driftes og forvaltes.
Det er selvfølgelig ikke så rart at denne utfordringen eksisterer med tanke på den enorme utviklingen som har vært på teknologisiden de seneste årene. Nå når forutsetningene endrer seg ved at teknologien gjør det enklere for forretningen å være premissgiver må det også gjenspeile seg i hvordan anskaffelsene og bestillingene formuleres og gjennomføres.
Både Digitaliseringsdirektoratet og IKT Norge gjør mye bra, men det er fortsatt potensiale for å være enda mer i front når det gjelder for eksempel anskaffelser og avtaleverk som er fremtidsrettet og tilpasset nye leveranse- og forretningsmodeller. Avtalene som er tilpasset Software as a Service er mer en hybrid av gammelt og nytt enn en ren Software as a Service, noe som kan være utfordrende både for kunde og leverandør.
Man kan selvfølgelig tenke at leverandørene er oppdatert og til enhver tid leverer den beste teknologien med den mest optimale leveranse- og forretningsmodellen. Erfaringen derimot viser at modellene leverandørene benytter ikke har endret seg i takt med mulighetene ny teknologi gir. Påstanden min er at leverandørene i stor grad har den samme leveranse- og forretningsmodellen som de alltid har hatt, og at de fortsatt i stor grad setter premissene for hvordan kundene sine behov skal løses. Fakturerte timer er hoveddriveren for de aller fleste IT-leverandører og konsulentselskaper, som betyr at det ikke er incentiver for å optimalisere, redusere kompleksitet og gi fordelene ny teknologi skaper for kunden.
Erfaringen er at mange virksomheter har jobbet godt med å øke evnen til å tilpasse seg en hverdag hvor endring er sentralt og avgjørende for å lykkes. De fleste har adoptert metodikker og verktøy for å jobbe mer agilt på forretningssiden, men sliter med å holde tritt når leverandørene på teknologisiden ikke er insentivert til å jobbe mer effektiv og utnytte ny teknologi optimalt.
For å kunne realisere tallene som Gartner viser til vil det kreve en optimalisering av IT-leverandører og konsulentselskaper. Eksisterende leveranse- og forretningsmodeller må disruptes for å få det til. Når alle andre bransjer og sektorer må gjennom store omstillinger er det vel ikke urimelig å forvente at den bransjen som til nå har vært premissgiver for digitaliseringen også tar sin egen medisin.
Om vi skal være realistiske så vil ikke dette skje av seg selv. Derfor tror jeg at løsningen og ansvaret ligger hos virksomhetsledere og i styrerommene. Det må stilles nye krav til hvordan teknologi benyttes, og leveranse- og forretningsmodellene til IT-leverandørene må være tilpasset behovene som skal løses.
Så, tilbake til spørsmålet og tema for denne artikkelen. Er det mangel på IT-kompetanse i det norske markedet, eller utnyttes ressursene for dårlig?
Om vi går tilbake til utgangspunktet med at Norge i 2030 har manko på 40 000 sysselsatte med IKT-utdanning, og tar med oss mulighetene som finnes med ny teknologi, nye leveransemodeller og bruken av personer uten direkte IT-kompetanse, så vil sannsynligvis mankoen på sysselsatte med IKT-utdanning i 2030 være betydelig lavere enn 40 000.
Jeg mener vi som samfunn er best tjent med å fokusere på hvordan vi kan utnytte nye teknologiske muligheter, utfordre leveransemodeller, hvor og hvordan IT-kompetansen brukes, samt øke den generelle kompetansen om digitalisering og digitale muligheter.
Dette er ikke løst over natten, men starter vi med tankesettet nå vil det sannsynligvis bidra til stor grad av optimalisering, et mer fremtidsrettet Norge og antageligvis vil det ikke være betydelig mangel på IT-kompetanse. Digitalisering og bruk av teknologi blir enda viktigere fremover med tanke på produktivitet og konkurranseevne. Endringer skjer raskere enn noen gang, og skal vi som nasjon og samfunn lykkes må vi tørre å tenke nytt og utfordre det etablerte.
Kim Jarno-Kristiansen er CEO i Axaz. Kim har over 20 års erfaring med digital transformasjon, og brenner for å hjelpe selskaper å bli datadrevne og endringsdyktige.
Fagartikler, nyheter og annet innhold fra Axaz rett i din innboks, én gang i måneden. Skriv inn mailen under for å melde deg på!
